Hopp til innhold

– "Sapmi AS" og ikke "Sápmi park"

– Kulturparken Sápmi er registrert i Brønnøysundregistrene som Sapmi AS. Den heter ikke Sápmi park, som mange ser ut til å tro at den heter, sier Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta.

Dát fitnodat lea suhttadan Guovdageainnu sátnejođiheaddji.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Sápmi park finnes ikke i hele Finnmark, Norge eller i verden. Det er ingen firma som heter Sápmi park. "Sápmi park" er et skilt som brukes av et firma som heter Sapmi AS, sier Hætta.

Han sier at det virker som om mange har misforstått, og trodd at navnet på parken er Sápmi park.

Hætta har bestemt seg for å boikotte Rica-kjeden, som er en av eierne av Sápmi AS.

Hætta mener at Rica-kjeden har stjålet navnet til området til et helt folk når de bruker begrepet "Sápmi" i markedsføring av sine reiselivsprodukter.

– Bytt navn til Sápmi park

Klemet Erland Hætta

Klemet Erland Hætta.

Foto: Åse Pulk / NRK

Hætta sier at han har hørt at det var stor motvilje mot navnet før parken ble åpnet og at de da skiftet navn til Sápmi park.

– Men nå viser det seg at de ikke har byttet navn i offentlige registre. På en måte kan man si at navnet som brukes er et kallenavn og at det offentlige navnet ikke brukes, sier Hætta.

Hætta vil at Rica gir slipp på navnet Sápmi.

– Jeg synes det er naturlig at Sapmi AS offentlig registrerer navnet som brukes nå, nemlig Sápmi park.

– Underlig diskusjon

Regiondirektør for Rica-kjeden i Finnmark, Knut Sigurd Pettersen, synes dette er en underlig diskusjon.

– Såvidt jeg vet, så er selskapet registert med to navn, som et aksjeselskap; Sápmi As, og komandittselskap; Sápmi Ks. Og jeg mener bestemt at vi bruker bokstaven á og ikke a i begge selskapsnavnene, svarer Pettersen.

– Ingen jurdisk navn

– Men ordføreren har rett på et punkt. Sápmi park er ikke registrert i Brønnsøysundregisterene. Dette er ingen juridisk navn, men et begrep som vi bruker på kulturparken til Sápmi As.

– Vi har brukt mye tid og penger til å markedsføre kulturparken. Informasjonsbrosjyren er på åtte språk.

– Er det aktuelt å gi slipp på ordet Sápmi?

– Det er ikke Rica alene som eier selskapet. Vi er i mindretall og har derfor ingen rett til å instruere selskapet. Men det er ikke så usannsnynlig at saka blir diskutert i selskapsstyret.

- Hva synes du om boikott-trusselen?

– I stedet for å komme med trusler, burde kautokeino-ordføreren tatt seg tid til å kontakte oss. Så kunne vi i ro og mak satt oss ned for å finne en løsning på problemet, svarer Knut Sigurd Pettersen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.