Det er ikke arbeid med læremidler og kulturutrykk som gir status i samepolitikken.
Vars har bakgrunn fra NSR-tenketanken på Sametinget. Nå skriver hun doktorgradsavhandling om samisk selvbestemmelse.
I siste utgave av ukeavisen Ny Tid forteller hun at det står dårlig til med selvråderetten. Til avisa sier hun at det er helt nødvendig at Sametinget gis «utvidet beslutningsmakt, også i nasjonale saker». Det skjer i etterkant av et bredt anlagt seminar om samme tema, i regi av «Kompetansesenteret for urfolks rettigheter».
Urfolksideologene bereder grunnen for nye krav, kort tid etter Finnmarksloven, der samene ble innvilget de mest vidtrekkende rettighetene noe urfolk hittil har blitt tilgodesett med.
Finnmarksloven betyr at samene står i en særstilling internasjonalt. Uten at det sies eksplisitt, forstår vi at loven likevel ikke er tilstrekkelig. Den underliggende drivkraften er åpenbart å utnytte oppdriften fra Finnmarksloven og kanskje også filmen om Kautokeino-opprøret. Før han vet ordet av det, er Nils Gaup tildelt rollen som mytedanner og samfunnsbygger, Samelands svar på Bjørnstjerne Bjørnson.
Til Ny Tid sier Vars at samene må få mye større ansvar for «sin egen samfunnsutvikling».
I det store og hele er dagens moderne samer velintegrerte nordmenn, spredt over hele landet. Det er nettopp fraværet av isolasjonisme, mangelen av en mur rundt et «samisk samfunn» som er noe av forklaringen på at samene ikke deler andre urfolks tragiske skjebne. Forestillingen om samene lever i et eget «samfunn», i en slags enklave atskilt fra det norske, virker fremmed også på mange med samisk bakgrunn.
Ønsker flertallet av den samiske befolkningen at Sametinget får selvråderett i «nasjonale saker»?
Det vi vet, er at selvbestemmelsesretorikken over tid har møtt sterk motstand fra mange framtredende samer. Det skyldes ikke minst tvilen om hvorvidt Sametinget har vist seg modent for større oppgaver.
Billedkunstneren Synnøve Persen er en av flere som ikke er imponert. Hun har sagt at hun opplever «den ensrettede retorikken ved Sametinget som skremmende».
Urfolksideologene ønsker å styrke Sametingets legitimitet blant de samiske velgerne. Men de er samtidig ute av stand til å meisle ut en strategi som tar utgangspunkt i hva mennesker i Finnmark og Nord-Norge har til felles.
Sett utenfra synes det viktigste fremdeles å være å peke på ulikhetene og samenes spesielle rolle som det opprinnelige folket i nord.
Problemet er bare at de medfødte delene av vår identitet neppe er særlig tallrike. Nordlendinger er dessuten et konglomerat av gener. Forfatteren Amin Malooufs bøker burde blitt oppslagsverk hos Norske Samers Riksforbund: Identitet er en mosaikk som dannes og omdannes hele livet, og etnisitet er på ingen måte noe absolutt identitetselement i 2008.
Når identitet blir redusert til en eneste tilhørighet, er sekterismen faretruende nær.