Hopp til innhold

Godtar ikke "lapland"

– Det er et begrep som egentlig burde høre fortida til, sier statssekretær for samiske saker, Raimo Valle.

 

Hva mener du om "Norwegian lapland"?

Raimo Valle

Statssekretær Raimo Valle.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå reagerer også regjeringas statssekretær på at Finnmark Reiseliv bruker begrepet "Norwegian Lapland" om Finnmark.

Reiselivssjef Jens Harald Jensen tror begrepet "Norwegian Lapland" vil trekke flere turister til Finnmark.

Fra før har Norske Samers Riksforbund reagert på begrepet.

– Begrepene Lapland og lapper er diskriminerende benevnelser vi for lengst trodde var tatt ut av bruk, sier sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (NSR).

Stemmer ikke strategien 

– Det vekker reaksjoner i samiske miljøer at man skal markedsføre samiske områder med bruk av begreper som hører fortiden til.

I regjeringens reiselivsstrategi, som nettopp er lagt fram, sies det at hensynet til identitet og ekthet ved utøvelse og markedsføring må veie tungt.

– Det synes som om det kan være en viss avstand mellom regjeringens budskap og måten man nå gjør det på i markedsføringen av Finnmark, sier Valle.

– Må tenke seg om

– Oppfordrer du nå Finnmark Reiseliv til å snu om på markedsføringa og fjerne ordet "lapland"?

– Jeg synes at Finnmark Reiseliv kan tenke på om det er en riktig måte å fremme reiselivet i Finnmark og i samiske områder på.

Valle sier at hvis Finnmark Reiseliv ikke endrer begrepet, så tror han at man vil kunne skape et legitimitetsproblem i forhold til samer og samiske områder.

– Og da oppnår man ikke det som er hensikten både for Finnmark Reiseliv, men også for regjeringen, nemlig å utvikle reiselivet i Finnmark og i andre samiske områder og da tenker jeg at man gjør det basert på kvalitet og ekthet og i tråd med det som er den moderne språkbruken om samer og samiske områder.

Får ikke konsekvenser

– Vil det få noen konsekvenser for Finnmark Reiseliv hvis de ikke vil ta bort ordet "lapland" i sin markedsføring av Finnmark?

– Det vil ikke få noen konsekvenser for dem, sett fra regjeringens side, men jeg vil likevel oppfordre til at man tenker igjennom om dette er en fornuftig måte å markedsføre Finnmark og samiske områder i Norge på, sier Valle.

– Dumt å diskutere i media 

Jens Harald Jenssen

Reiselivssjef i Finnmark, Jens Harald Jenssen.

Foto: Finnmark Reiseliv

Reiselivssjef i Finnmark, Jens Harald Jenssen, sier at han gjerne hadde sett at de hadde hatt en dialog om disse tingene på et faglig grunnlag gjennom møter, og ikke gjennom media.

– Denne måten å diskutere saker på er veldig uformålstjenlig og den drar saken i de utroligste retninger.

– Hva mener du med det?

– Jeg mener at verken Valle eller NSR har satt seg inn i hvordan vi jobber med denne saken og jeg inviterer ham herved til å sette seg nærmere inn i dette, hvordan vi jobber og hva vi gjør. Det har jeg også invitert NSR til å gjøre. Mye av diskusjonen baserer seg på misforståelser og den har fått dimensjoner som er helt utrolig.

– Har ikke endret navnet på Finnmark

– Hva slags misforståelser snakker du om?

– Jeg snakker om hva det er vi faktisk gjør ute i markedet. Vi har ikke endret navnet på Finnmark. Vi snakker ikke om lapper, som NSR påstår.

– Så dere vil ikke endre begrepet "Norwegian Lapland"?

– Det får vi se på. Jeg er interessert i å diskutere og lære mer om de tingene vi holder på med på fornuftige måter. Å lage masse kav i media, synes jeg ikke noe om, sier Jenssen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK