Hopp til innhold

– Finnmark forveksles med Finland

Reiselivssjef Jens Harald Jensen tror begrepet "Norwegian Lapland" vil trekke flere turister til Finnmark. 

Sameleir
Foto: Atle Markeng / NRK

– Finnmark fungerer ikke i det hele tatt ute i de store markedene, forteller Jensen.

Reiselivssjefen i fylket mener samiske reiselivsaktører vil tjene på dette.

Jens Harald Jenssen

Jens Harald Jensen

Foto: Finnmark Reiseliv

HØR: Reiselivssjef Jensen

Norske Samers Riksforbund (NSR) liker ikke bruken av "lapland".

– Det er både ukorrekt, sjikanerende og skremmende, mener NSR.  

Taper oppmerksomhet

Ifølge Jensen settes det likhetstegn mellom "Finnmark" og "Finland" utenfor Norges grenser.

– For å forklare at det dreier seg om Finnmark i Norge, må vi derfor bruke masse omveier. I verste fall kan det bety at vi har tapt kundens sin oppmerksomhet. Det er hovedårsaken til at vi tok i bruk produktnavnet "Norwegian Lapland".

Jens Harald Jensen tror bruken av begrepet "Norwegian Lapland" kan trekke flere turister til de samiske reiselivsaktørene i Finnmark.

Har med seg samer

– Vi har ofte med oss samisk reiselivsaktører på messer. For noen dager siden hadde vi to veldig dyktige aktører fra Kautokeino med til Paris. For oss er det viktig å ta utgangspunkt i aktørene selv når vi forteller budskapet til markedet, sier han.

Jensen understreker at Finnmark Reiseliv bruker "sami people" og "sami culture" ute i Europa.

Reiselivssjefen sier han er stolt at det de presenterer ute i verden.

– Her er den samiske kulturen en viktig del. Vi mener at vi gjør det på en god måte og i et nært samarbeid med de samiske reiselivsaktørene.

– Trist 

Reiselivssjefen i Finnmark mener NSR burde henvendt seg først til ham før de sendte avgårde pressemeldingen i dag.

– Det er kjempe trist at de ikke tar kontakt med oss. Slik ville de ha fått en forståelse av den jobben vi gjør.

Jensen sier Finnmark Reiseliv ikke benytter begrepene "lapland" og "lapper" i markedsføringen av Finnmark.

– Vi har et produktnavn for Finnmark som er "Norwegian Lapland". Dette bruker vi i en del sammenhenger, og da er det for å plassere oss i forhold til veldig kjente begreper ut i markedet som for eksempel "Finish Lapland" og "Swedish Lapland". "Norwegian Lapland" er også et fellesbegrep for samtlige reiselivsprodukter i Finnmark.

Han lover å gi en fyldig redegjørelse både til Sametinget og Norske Samers Riksforbund (NSR).

Reagerer ikke så sterkt

Folk i Kautokeino reagerer ikke så veldig sterkt på at Finnmark Reiseliv bruker "Norwegian Lapland" i markedføringen av fylket og Sápmi.

– Det er vanskelig å si, men Sápmi blir jo kalt lapland på engelsk. Jeg kan ikke si at jeg reagerer sterkt på det, men hvis det derimot bevisst blir brukt som skjellsord, så er det jo ille.

– Jeg har ingen formeninger om hvordan Finnmark blir kalt, om det blir kalt "norwegian lapland" eller "norwegian sápmi".

– Det er jo slik at vi har forsøkt å komme bort fra begrepet "lapland", og at man istedet skal bruke sápmi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK