Hva er viktigst å kunne for en utlending som flytter til vårt distrikt, norsk eller samisk?
Svaret kan virke opplagt. De fleste vil trolig mene at det er av avgjørende betydning at vedkommende behersker norsk, helst både muntlig og skriftlig. Men så enkelt er det nødvendigvis ikke.
Innvandrere som kommer til Norge har rett og plikt til å gjennomføre et 300-timers kurs i norsk språk og samfunnsliv. En utlending som har flyttet til en samisk kommune i Finnmark, ønsket å bytte dette kurset ut med undervisning i samisk. Men det får han ikke.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bestemt at et slikt bytte ikke er mulig etter loven: Innvandreren må gjennomføre norskkurset. Ifølge NRK reagerer de største partiene i Sametinget på dette, og NSR vil forfølge saken.
Selv om det er slik at de fleste innvandrere definitivt vil ha størst behov for å lære seg norsk når de flytter til vårt land, kan det i spesielle tilfeller være at en person har et særlig behov for kunnskaper i samisk, for eksempel hvis vedkommende bosetter seg i de samiske kommunene Karasjok og Kautokeino. De to språkene er sidestilt, og reglene bør ikke være så firkantige at det ikke er mulig å gjøre unntak.
Prinsipielt sett er vi av den oppfatning at det av hensyn til integreringen er særdeles viktig at innvandrere lærer seg norsk snarest. Men det bør kunne åpnes for at en person som skal bo og arbeide i et samisk samfunn, får anledning til å starte med å tilegne seg kunnskaper i det språk omgivelsene anvender.