Hopp til innhold

- Gleder meg til å bli mamma igjen

Samenes øverste politiske leder i Norge, sametingspresident Aili Keskitalo er gravid og tar fødselspermisjon fra jul.

Aili Keskitalo
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

GULDAL: Sámediggepresideanta áhpeheapme

Sametingspresident Aili Keskitalo hadde en gledelig melding til Sametingsrådet som er samlet i Evenes i dag.

Hun og ektemannen Nils Jørgen Nystø venter deres tredje barn i januar.

- Ja, jeg er gravid og gleder meg til å bli mamma igjen, sier Keskitalo.

Termin i januar

Hun går ut i permisjon i desember, og har bestemt å ta kun fire måneders fødselspermisjon.

- Jeg skal være hjemme de fire første månedene, deretter skal min mann være hjemme med babyen, sier Keskitalo.

Velge ny president

Hvem som skal fungere som sametingspresident mens Keskitalo har mamma-permisjon er ennå uklart.

- Det er Sametingets plenum som må velge ny president mens jeg er borte, sier Keskitalo.

Hun medgir at det hadde vært ønskelig med en president fra hennes eget parti, NSR.

NSR vil ha Jonassen

NSRs gruppeleder på sametinget, Lene Hansen, sier at partiet vil foreslå at rådsmedlem Jarle Jonassen blir valgt som sametingspresident i permisjonstiden.

I Sametingets reglement heter det at Sametinget skal velge en ny president ved lengre tids fravær, mens visepresidenten trer inn ved kortere fravær.

Visepresidenten klar til å ta over

Johan Mikkel Sara
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Visepresident Johan Mikkel Sara, sier at han er klar til å ta over som president, om det er det Sametinget ønsker.

- Det er et definisjonsspørsmål om fire måneder er et kort eller langt fravær, jeg mener det er et kort fravær, sier Sara.

Korte nyheter

  • Svensk museum vil ikke undertegne Trump-avtale

    Verdenskulturmuseet i Göteborg har besluttet å ikke undertegne en avtale utstedt av den amerikanske ambassaden.

    Det betyr at 100.000 svenske kroner som skulle gått til å hente inn medvirkende urfolksdesignere går tapt, ifølge Aftonbladet.

    Museets store utstilling i år er viet amerikansk urfolksdesign og kalt «Native American Fashion». Den inneholder gjenstander og klær skapt av 40 designere fra urfolk i USA og Canada.

    Gjennom et utvekslingsprogram fra den amerikanske ambassaden fikk museet en halv million svenske kroner for å gjøre det mulig for designerne å reise til Sverige.

    Mesteparten av beløpet er allerede utbetalt – men før restbeløpet blir utbetalt, ville den amerikanske regjeringen at museet skulle undertegne en tilleggsavtale om ikke å inkludere mangfold og likestilling i programmet.

    Museets jurister har gått gjennom avtalen, og nå har Verdenskulturmuseet besluttet ikke å underskrive – blant annet fordi museets egen policy innebærer nettopp å jobbe for mangfold, likestilling og inkludering.

    – Det er interessant å merke seg. Det som skjer i USA, banker på døren, sier museets assisterende avdelingssjef Anna Lundström.

    I utstillingsomtalen heter det nettopp at den fremhever et mangfold av stemmer og perspektiver.

    (©NTB)

    Det hvite hus i USA med det amerikanske flagget i bakgrunnen.
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Fleire vil bu og jobbe her

    Hamarøy kommune opplever sterk vekst i befolking og sysselsetting, viser ferske tal frå Indeks Nordland.

    Det skriv Avisa Nordland.

    Næringssjef Johannes Sandberg er fornøgd med utviklinga, men meiner kommunen har eit stort uforløyst potensial.

    – Det betyr at vi har jobba godt over tid. Det er deileg å sjå at målbevisst arbeid gir utslag på nøkkelparametera. Dette stemmer også med vårt eige inntrykk av utviklinga i kommunen, seier Sandberg til avisa.

    Tala frå Indeks Nordland viser at kommunen har auka sysselsettinga rundt 15 prosent frå 2020 til 2024, og har ein befolkningsvekst på mellom tre og fire prosent i same periode.

    Sandberg seier at dei ikkje har nok bustader, men at det ser ut til å kunne vere ei løysing på det området innan kort tid.

    Sommerlige scene i september i Kaldstad, Hamarøy. En gutt med snorkel går i vannkanten. I forgrunn er en steinete strand. I bakgrunn er flere små båter og flere spisse fjell.
    Foto: Siv Idunnsdatter Skoglund / Leserbilde
  • Lars Monsen lea fuolastuvvan bieggafápmoplánaid geažil

    Les på norsk.

    Lars Monsen namuha St1 fitnodaga guovddáš aktevran bieggafápmoplánaid duogábealde mat áitet eatnamiid Finnmárkkus.

    – Norgga luondu dulbmojuvvo hui máŋgga guovllus, ja vuoittahallá ollu. Duháhiid mielde sisabahkkemat juohke jagi. Šlájat jávket hirbmat jođánit. Ii ovttasge geas lea politihkalaš váldi orru leamen bearráigeahčču ja ollislaš govva, čállá son Facebookas.

    St1 gulahallanhoavda, Lillian Aasheim, duođašta iFinnmarkui ahte sii barget nuppástuhttit árvoháhkanmálle fossiila energiijas ođasmuvvi gálduide.

    – Mii leat válljen ovddidit bieggafámu danne go mii oaivvildit ahte dárbbašuvvo eanet ođasmuvvi energiija geahpedan dihtii dálkkádatgássasuođđamiid ja sihkkarastin dihtii energiijafálu boahttevaš jagiin, dadjá son aviisii.

    Aasheim dadjá maiddái ahte sii beroštit dán dahkat ovddasvástideaddji vugiin, gulahaladettiin báikegottiiguin.