– Det er ved å snakke sammen vi finner løsninger, sier hun.
– Ingen kan være uenig i at det foreligger sedvanemessige rettigheter til reindrift i områder i Indre Troms for svenske reindriftssamer. Men nettopp en praktisk håndtering av disse forholdene, som også omfatter norske reindriftssamers rettigheter til reindrift på svensk side, blir regulert i den nye norsk-svenske reinbeitekonvensjonen, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
Til domstolene
– I den grad noen av partene mener den nye konvensjonen ikke avklarer rettighetsforholdene, så legges det opp til at slike stridsspørsmål skal kunne avgjøres av domstolene. En opptrapping av dagens konfliktsituasjon er ingen farbar vei, avslutter Keskitalo.
De svenske reineierne fra Saarivuoma sameby i Kiruna kommune som gjør krav på sommerbeiter ved Altevatn får full juridisk støtte fra samerettslig ekspertise ved Universitetet i Tromsø.
– Jeg kan ikke se annet enn at de har gjort det de bør gjøre for å holde på sine århundrelange beiterettigheter i Troms. De har tatt i bruk områdene igjen etter at den norsk-svenske beitekonvensjonen ble opphevet i 2005, sier førsteamanuensis Ande Somby ved det juridiske fakultetet på Universitetet i Tromsø til NTB.
Oppfyller plikten
– Dermed oppfyller de plikten man har til å vise at de gamle rettighetene ikke er frafalt, sier Somby.
Den norske reindriftsforvaltningen er ikke enig.
De svenske samene baserer sin oppfatning på Lappekodicillen fra 1751 nå må gjelde. Den gir svenske reindriftssamer omfattende beiterettigheter på norsk side.
Saarivuoma sameby har de tre siste årene tatt i bruk områder svenske samer har brukt i flere hundre år før konvensjonen fra 1972 presset dem tilbake til Sverige.