I arbeidet med å lage ny plan- og bygningslov, foreslås det at Sametinget skal ha mulighet til å gi innsigelser i plansaker i 133 av landets kommuner. I praksis betyr det at Sametinget kan klage kommunale plansaker inn for Miljøverndepartementet.
Ordfører i Karlsøy, Thor Tøllefsen er ikke blid for forslaget.
– Jeg synes ikke det er rett at Sametinget skal kunne komme med innsigelser i kommunale plansaker. På den måten uthules kommunenes rett til å bestemme selv, sier han.
– Nok byråkrati
Ifølge forslaget skal Sametinget har rett til å komme med innsigelser i plansaker som vil ha særlig betydning for samisk kultur, næringsvirksomhet og samfunn.
Dersom Sametinget mener at en kommune fatter et vedtak i en plansak som strider mot disse interessene, kan de altså klage vedtaket inn for Miljøverndepartementet.
– Dette vil forsinke behandlingen av plansaker i kommunene. Dessuten har vi nok byråkrati i denne typen saker som det er, og vi trenger ikke mer, sier Tøllefsen.
Han frykter at plansaker vil bli forsinket hvis dette forslaget går igjennom. Tøllefsen mener også at en slik innsigelsesrett vil kunne bli misbrukt.
– Dette kan virke som en slags vetorett fra Sametingets side i behandlingen av plansaker, sier han.
– Mot bedre vitende
Sametingspresident Aili Keskitalo mener motstandere av forslaget snakker mot bedre vitende hvis de omtaler det som en samisk vetorett.
– Veto gir rett til å stoppe noe. En innsigelse er en protest.
Hun peker på at Sametinget allerede har innsigelsesrett i forhold til Kulturminneloven.
– Den har vi forvaltet smidig i mange år, sier Keskitalo.
Hun sier at Sametinget ønsker innsigelsesretten til å gjelde mer enn kulturminner.
– Vi vil ha innsigelsesrett også i plansaker. Vi skal selvsagt ikke være noen bremsekloss og er for næringsutvikling. Men denne retten håper vi vil være en påminnelse til kommunene om at de må ta høyde også for samiske interesser i plansaker, sier hun.