Hopp til innhold

Ønsker atomenergi velkommen

- Det er bedre at en million mennesker dør enn at hele jordens befolkning bukker under. Derfor bør det bygges atomkraftverk også i samiske områder.

Atomkraftverket Forsmark 1 og 2 i Sverige
Foto: Lars Pehrspn / Scanpix

Landsmøtedelegat Arne Nystad mener klimaet og menneskeheten kan reddes med atomenergi.

Arne Nystad
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

På landsmøtet i Norske Samers Riksforbund fremmet delegaten fra lokallaget i Karasjok ønsket om atomkraftverk.

- NSR må drøfte denne muligheten, sier Nystad.

GULDAL: Dáhttu atomfámu

Men utspillet hans vekket minimal interesse.

- Ikke seriøst

- Jeg tar ikke uttalelsene hans seriøst, sier Grethe Dunfjeld.

Grethe Dunfjeld om atom-energi

Hun representerte samene fra Nord-Trøndelag på NSR-landsmøtet. Dette området ble sterkt rammet på grunn av Tsjernobyl-katastrofen i 1986.

- Vi bør heller fokusere på hvilke nye alternativer som finnes til atomenergi, sier hun.

Grethe Dunfjeld
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg forstår frykten, svarer Arne Nystad. - Men sørsamene kan ikke bare tenke på seg selv. Her er det snakk om hele jordas befolkning.

Mangeårig leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), John Henrik Eira foreslo det samme under landsmøtet til forbundet tidligere i sommer.

- Atomkraftverk er bedre enn for eksempel vindkraft, sa Eira.

- Bedre at noen dør

- Jeg mener det er bedre at en million mennesker dør ved en eventuell atomulykke som den i Tsjernobyl for eksempel, enn at hele jordas befolkning på seks milliarder dukker under på grunn av dagens klimaendringer, sier Arne Nystad til NRK Sámi Radio.

Han refererte til en engelsk professor som sa det samme for noen år siden.

Arne Nystad atom-energia birra

- Ren energi

- Atomenergien er den reneste som finnes. Alternativet i dag er bruk av olje, gass og vedfyring. Dette fører til klimaendringer. Jeg mener vi samer også må tillate atomkraftverk. Se bare hva våre naboland gjør. Om noen år må vi importere energi fra Sverige og Finland, sier Nystad.

Sametingspresident Aili Keskitalo vil ikke ha atomkraftverk i samiske områder.

- Problemene med avfallet er stort.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK