Hopp til innhold

Vil inn i bybildet

Bysamer - det blir det flere og flere av. Nå settes det større fokus på samene som bor i byene.

Bysame og bygdesame hand i hand

Kjell Erland Pedersen og Sara Márjá Magga.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg synes byplanen er god og at den har mange fine momenter. Jobben blir nå å sette dette ut i verk. Samene må bli mer synlige i bybildet, sier Kjell Erland Pedersen fra Harstad.

Sara Marja Magga fra Kautokeino er enig, men hun mener det er like viktig å ha fokus på samene som bor rundt om i små kommuner og bygder.

Flere flytter til byene

Landsmøtet i Norske Samers Riksforbund (NSR) vedtok i formiddag bypolitisk plan. Planen belyser bysamenes behov og muligheter til å påvirke bysamenes kår.

- Svært mange samer bor i byene, men vi vet ikke hvor mange. Utviklingen viser at flere samer flytter til byene. Derfor er det viktig å sette fokus på bysamene, sier organisatorisk nestleder i NSR, Marit Einejord.

Hun har ledet arbeidet med utformingen av bypolitisk plan.

- Må bli synlige

Enigheten om behovet for planen var stor på landsmøtet i Bodø.

- Samene ønsker å være samer, og da må det vises på en eller annen måte. Det norske vises over alt. Når det samiske ikke vises, er det ikke respektert, sier Kjell Erland Pedersen fra Harstad.

HØR:

Han mener det ikke er bare samenes ansvar at de skal bli mer synlige i bybildet.

- Det hjelper ikke at vi tar på oss kofta. Vi må også ha hjelp av kommunene. Blant annet kan de sette det samiske navnet på offentlige bygg. Det er et språk det er verdt å sette opp på en vegg, og da blir vi synlige, sier Pedersen til NRK Sámi Radio.

- Må ikke glemme bygdesamene

Sara Marja Magga er fra Kautokeino. Det meste av det samiske er en "selvfølgelighet". Likevel mener hun at det er viktig å stadig minne om hvilke utfordringer det samiske møter i det samiske.

- Dárbu muittuhit

- Jeg mener det er svært bra at det nå er vedtatt en bypolitisk plan. Samfunnet og myndighetene må bli minnet om at det bor samer i byene og at de har et ansvar overfor disse. Men dette må også gjelde for bygder, kommuner og fylkeskommuner i sentrale samiske områder. Derfor er det behov for lignende planer slik at man er med på å styrke det samiske overalt, sier Magga til NRK Sámi Radio.

Bysamenes historie

I planen fremmes en rekke forslag. Meningen er at bykommunene, fylkeskommunene og andre offentlige institusjoner i felleskap med Sametinget gjennomfører tiltakene.

I debatten på landsmøtet foreslo Hugo Kalstad fra Salten sameforening at samenes byhistorie må tydeliggjøres:

- Byene er jo etablert og bygd opp i våre områder, sa Hugo Kalstad.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK