Hopp til innhold

Frykter valgkampen

Sametingspresident Aili Keskitalo frykter at enkelte grupperinger vil bruke ekstreme samepolitiske standpunkter til å nå fram i den kommende valgkampen.

Aili Keskitalo på landsmøtet i Bodø
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Det smerter meg at det blir stilt spørsmål om vi i det hele tatt er et folk, sa hun i talen til landsmøtet i NSR.

Keskitalo brukte en del av talen til å minne samene i Nordland og Troms hva de kan ha i vente. Hun viste blant annet til samerettsutvalgets innstilling som legges fram senere i år.

Denne saken kan brukes under høstens valgkamp på en måte som kan være smertefull for samene, ga presidenten uttrykk for.

- Smertefull prosess

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Vi har Finnmarkslovprosessen fortsatt friskt i minne, på godt og vondt. Det var en viktig anerkjennelse av samiske rettigheter, men har krevd sitt av de som gikk i bresjen gjennom mange år. Prosessen var smertefull, på den måten at den også har avdekket holdninger til samefolket som vi skulle ønske var historie, sa Keskitalo.

- Alt denne organisasjonen har bygget sin virksomhet på, og som ideen om et folkevalgt organ for samene også bygger på er blitt trukket i tvil. Til og med er det de som stiller spørsmål ved om vi i det hele tatt er et folk.

 - Smerter meg

- Hvis vi ikke er et folk, så ville alt arbeidet NSR har gjort gjennom snart 40 år, alt arbeidet Sametinget har gjort gjennom 17 år være meningsløst og forgjeves. Derfor er det vanskelig for meg å bare blåse av slike påstander. Det smerter meg, sa sametingspresidenten til landsmøtet.

Hun sa at dette gikk rett til kjernen av det hun er, det hun tror på, det hun arbeider for.

- Men hvem bestemmer om vi er ett folk – om ikke vi selv? Er ikke dette selvbestemmelse i ytterste konsekvens? Og den avgjørelsen har blitt slått fast og gjentatt hver gang vi møtes, sa hun.

- Kan smitte over

- Jeg tror nok vi kan forvente mer av denne typen argumentasjon. Vi går en valgkamp i møte, der noen grupperinger vil bruke ekstreme samepolitiske standpunkter til å nå fram. Jeg er bekymret for at dette smitter over på partier vi ellers betrakter som seriøse aktører i samepolitikken, sa hun i landsmøtetalen.

Presidenten kom med dette rådet til delegatene:

- Det kan være verdt å tenke på og vurdere for alle oss som skal gå til valgurnene i september. Hvis dette er et valg for eller i mot at samfunnet og fellesskapet har et ansvar for samisk utvikling – da må vi gjennom våre stemmer gi signaler om hva vi mener, sa sametingspresident Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.