– Vi har jobbet i flere år for å få en bedre plan- og bygningslov, og har aldri lagt skjul på at vi ønsker større innflytelse. Det er nødvendig for å sikre samiske interesser, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
Hun avviser at Sametinget har forsøkt seg på noe hemmelighold, og viser også til at saken ble behandlet i full åpenhet i Sametingets plenum forrige uke. – Vi er fornøyd med innsigelsesretten. Den betyr en trygghet ved større inngrep som truer samisk kultur og næringer. En slags sikkerhetsventil for å få løftet saker til et høyere nivå, sier hun.
Enkelte kommuners kritikk mot innsigelsesretten, svarer hun med at såfremt de gjør en god jobb med å sikre samiske interesser, vil det ikke oppstå problemer. – Mange kommuner er flinke til dette, mens andre ikke er det. Innsigelsesretten medfører nye utfordringer for disse, slik at vi får en god prosess, sier Keskitalo.
Leder for Vest-Finnmark Regionråd, Ragnar Olsen, kjøper ikke Keskitalos argumenter om åpenhet. – Hun kan mene hva hun vil, men det har ikke vært en åpen prosess rundt dette. Og Sametingets plenumsmøte var senest forrige uke, påpeker han.
Olsen mener innsigelsesretten hindrer utvikling i kommunene, og viser til at reindrifta allerede er en sterk høringspart i dag. – Det må ikke bli slik at en minoritet overkjører majoriteten. Og hva med landbruket? Har ikke de også behov for å bli hørt i forbindelse med alvorlige inngrep? spør Olsen.
Kvalsund-ordføreren viser videre til at finnmarksloven er ny, og at Finnmarkseiendommen ble etablert for kun et år siden. – De permanente retningslinjene er ennå ikke godkjent av departementet. Nå må vi sette foten ned før vi igjen endrer alt av lovverk.