Hopp til innhold

- Ikke ferdig med vurderingene om sametingsrådet

Sametingspresident Aili Keskitalo hadde ingen nyheter å komme med da hun svarte på spørsmålet til Aps Marianne Balto. 

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Det er riktig at jeg har gitt utrykk for at det er behov for omrokkering av saksområder og fullmakter i sametingsrådet. Jeg er imidlertid ikke ferdig med disse vurderingene, sa Keskitalo.

Tidligere i dag spurte Balto presidenten om hvilke endringer hun vurderte.

- Både for oss i opposisjonen og folket er det behov å vite hvem i rådet vi skal forholde oss til i de ulike sakene, sa Aps nestleder i Sametinget.

GULDAL: Aili Keskitalo ja Marianne Balto

- Hvis det blir endringer

Presidenten lovte å informere både sametingsrepresentantene og offentligheten "hvis det blir endringer".

- Straks endringene er klare, hvis de kommer, så vil representantene og offentligheten få høre om dette, sa Keskitalo.

Hun understrekte også at sametingsrådet er ferdig med den såkalte e-postsaken. Om samarbeidet internt i sametingsrådet sa hun:

 

- Et samarbeid er utfordrende. Vi er fem samarbeidspartnere, men uenighetene som oppstår, fører til gode løsninger.

- Problemer og krise

I formiddag tok Aps nestleder i Sametinget, Marianne Balto opp de interne forholdene i sametingsrådet etter presidentens redegjørelse. 

- Flere ganger har vi fått høre at flertallsgrupperinger har samarbeidsproblemer og at det er regjeringskrise. Dette truer Sametingets anseelse i befolkningen. Dessverre kan gå lang tid før dette kan rettes opp. Dette fører også til at de gode sakene rådet arbeider med, forsvinner i støyen, sa Balto.

- Uklare signaler

Hun viste til pressekonferansen sametingsrådet holdt for to uker siden hvor det kom fram at rådet var blitt enige om å fortsette samarbeid.

- Dette var betryggende. Samtidig fortalte presidenten at det ville bli endringer i rollene og fullmaktene. Men likevel gir visepresidenten uttrykk for at det ikke blir noen endringer.

Balto syntes dette førte til nye uavklarte forhold, og spurte hvorfor presidenten og visepresidenten har ulike oppfatninger om hva de har blitt enige.

- Skal for eksempel viseprsidenten tas vekk fra olje- og gassrelaterte saker? Han har vært på en reise betalt av Statoil; hvordan tillit skal vi ha til ham etter dette, spurte Ap-representanten.

 

Presidenten svarer Balto i ettermiddag

Aili Keskitalo (t.v.) og Marianne Balto.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.