Hopp til innhold

- Hvem styrer hva i sametingsregjeringen?

Sametingspresident Aili Keskitalo må forklare hvem som styrer hva i sametingsrådet. - Både folket og opposisjonen må vite dette, sier Marianne Balto (Ap). 

Marianne Balto

Marianne Balto

Foto: Kenneth Hætta

I dag starter Sametingets plenumsmøte i Karasjok. Et av de første sakene som debatteres er sametingsrådets beretning om virksomheten.

Her redegjør presidenten hvilke saker sametingsrådet - tingets regjering - har arbeidet med siden forrige plenumssamling.

GULDAL: Balto jearrá moivviid váikkuhusaid birra  

Vil ha klarhet

Nestleder i Aps sametingsgruppe, Marianne Balto forteller at hun vil spørre hvordan ansvarsfordelingen endres i rådet.

- Etter det interne bråket hvor visepresidenten måtte beklage og be om offentlig unnskyldning, varslet presidenten en del endringer. Hva det er snakk om må både folket og vi i opposisjonen ha klarhet i. Blant annet er det viktig å vite hvem i rådet vi skal forholde oss til i de ulike sakene, sier hun til NRK Sámi Radio.

- Omrokkeringer

På en pressekonferanse for snart to uker siden opplyste president Keskitalo at hun ville se på rollene innad i sametingsrådet.

- For å hindre misforståelser og uklare roller, uavklarte ansvarsforhold, så ser vi behov for en omrokkering av saksområder og fullmakter i sametingsrådet. Det skjer i løpet av kort tid, sa hun.

Meldingen kom etter at visepresident Johan Mikkel Sara offentlig måtte be presidenten om unnskyldning etter å ha skrevet at hun manglet ryggrad.

Alt om bråket i sametingsrådet.

- Ikke ute etter billig gevinst

- Er dere ute etter å skaffe dere billige politiske poeng når du reiser en sak som rådet har redegjort for? 

- Absolutt ikke. Ap har ikke kommentert eller på annen måte blandet seg inn i de interne forholdene i sametingsrådet. Men ettersom presidenten selv opplyste at det blir endringer i maktforholdene, er det nødvendig å vite hva dette innebærer, svarer Marianne Balto.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.