Hopp til innhold

Krever en beklagelse av visepresidenten

Sametingspresident Aili Keskitalo har fått nok av sin egen visepresident. - Jeg tar avstand fra angrepet til visepresidenten, sier hun.

Aili har fått nok
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg kan ikke leve med at min nærmeste politiske samarbeidspartner karakteriserer meg og mine politiske lederegenskaper på denne måten, sier Aili Keskitalo.

Keskitalo forventer en beklagelse og unnskyldning av Johan Mikkel Sara.

Årsaken er en e-post som Sara sendte til sametingsrådet 26. januar 2006 - og som Sámi Radio i går offentliggjorde.

- Presidenten mangler ryggrad, skrev Sara i e-posten.

HØR: - Kan ikke leve med dette

- Aksepterer ikke

- Jeg aksepterer verken formen eller innholdet: Dette dreier seg ikke om ledelse, lederegenskaper eller ryggrad, men om en politiske uenighet, sier president Aili Keskitalo til NRK Sámi Radio.

Hun har et krav til visepresidenten sin:

Krever en offentlig beklagelse

- Mitt absolutte krav er at jeg får en offentlig beklagelse og en uforbeholden unnskyldning både til meg og sametingsrådet. Jeg er som person mindre høyrøstet og ikke like bardus som Johan Mikkel Sara, men min politikk er klar, min stemme er klar. Og jeg er ikke i tvil om hvilken kommunikasjonsmåte og ledelserstil som fremmer samiske saker, sier Aili Keskitalo.

Og hun legger til:

- Man får ikke respekt eller autoritet hvis man roper høyest.

Belastende

I går kveld hadde flertallsgrupperingen som er det parlamentariske grunnlaget for president Aili Keskitalo, møte om samarbeidet.

Etter at møtet var over, fikk alle lese karakteristikkene Johan Mikkel Sara hadde kommet med i e-posten 26. januar 2006.

- Disse uttalelsene som er en del av offentligheten, er svært belastende for vår samarbeid. Et hvert politisk samarbeid er basert på lojalitet og tillit. Denne typen uttalelser er en belastning for begge deler.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK