Hopp til innhold

- Presidentens "reklamejobber" svekker Sametingets uavhengighet

Sametingspresident Aili Keskitalo har i vinter "kastet glans" over to kommersielle begivenheter. Nå reagerer opposisjonen på Sametinget og mener presidenten svekker Sametingets uavhengighet.

Presidenten og Olav Thon
Foto: Sara Ellen Anne Eira / NRK

 

Magnhild Mathisen (Ap).
Foto: Sametinget

- Fortsetter sametingspresidenten med dette kan hun bli en levende reklamefigur. Dette går utover Sametingets uavhengighet og tillit, sier Arbeiderpartiets sametingsrepresentant Magnhild Mathisen til Sámi Radio.

GULDAL: Magnhild Mathisen cuiggoda presidentta

Sametingspresident Aili Keskitalo synes hennes engasjement i kommersielle sammenhenger ikke er noen stor sak.

- Jeg stiller opp fordi Chess er en viktig bedrift for Kautokeino-samfunnet, sier hun.

Chess og Thon-hotels  

 

Presidenten med Chess-ballongen
Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Onsdag kveld gikk presidenten om bord i varmluftsballong til mobiltelefonselskapet Chess. 

GULDAL: Presidentta Chess-telefuvnda

Selskapet feiret fem års jubileet i Kautokeino og lanserte samtidig en ny tjeneste for samisktalende mobilbrukere .

Tidligere i vinter la presidenten ned grunnsteinen for det nye hotellet som Olav Thon bygger i Kautokeino .

Viktig for Kautokeino

Sametingspresidenten anser ikke deltakelsen ved Chess-markeringen som noen "stor sak".

- Bedriften er viktig for hjemkommunen min. Den har i fem år gitt mange og varige arbeidsplasser. Og når de i forbindelse med jubileet også åpnet et nytt samiskspråklig tilbud, valgte jeg å stille opp.

GULDAL: - Ii leat stuorra ášši

Heller ikke deltakelsen i forbindelse med grunnsteinsnedleggelsen er problematisk, synes hun.

- Jeg bor jo selv her, og derfor er det naturlig at jeg bruker fritiden min på slike arrangementer, sier Keskitalo.

- Må være forsiktig

Aps sametingsrepresentant Magnhild Mathisen mener slike oppgaver er noe kommunenes ordførere må ta seg av.

- Det kan reises tvil om vår uavhengighet til ulike kommersielle aktører, og dette er uheldig. Jeg mener det nå er på tide å lage etiske retningslinjer som skal gjelde for sametingspolitikerne, sier Mathisen til Sámi Radio.

- Betenkelig

Byråleder Tor Bertheussen i Ludens Reklamebyrå AS synes sametingspresidentens deltakelse på Chess-jubileet er "på kanten":

- Det kan oppfattes som hun tar parti med nettopp dette selskapet i forhold til for eksempel Mobil, Netcom eller Telenor, sier han til Sámi Radio.

Han understreker at det nødvendigvis ikke er galt å stille opp hvis dette bidrar til noe positivt for stedet.

- Men politikerne kan i ettertid komme i en vrien situasjon dersom utbygger for eksempel senere ønsker å utvide virksomheten.

HØR: - Toppolitikere skaper større oppmerksomhet

Større oppmerksomhet

Bertheussen sier selskapene bevisst jobber for å få kjente folk til å stille opp ved slike arrangement.

- Dette skaper større oppmerksomhet og det oppfattes som viktig, sier han.

Statoil-tur til Canada

Denne uken avdekket Sámi Radio at visepresident Johan Mikkel Saras reise til Canada ble betalt av Statoil.

I ettertid er det kommet fram at presidenten og resten av sametingsrådet hadde godkjent Saras sponsede tur.

 

 

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK