Hopp til innhold

Internt ungdomsopprør mot sametingspresidenten

Kritikken mot presidenten og visepresidenten vokser internt i NSR. Sentrale ungdomspolitikere i presidentens eget parti mener NSR burde ha vært uten makt nå.

 

Tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo fra Kautokeino
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

- Jeg er glad for at vi har aktive ungdom i NSR som engasjerer seg i samepolitikken. Ungdom er mer radikale og kritiske enn de som sitter i styre og stell. Dette er en naturlig del i den interne diskusjonen i NSR, sier presidenten Aili Keskitalo til Sámi Radio.

GULDAL: Aili Keskitalo vástida  

NRK Sámi Radio har fått tilgang til debatten som foregår på nettforumet Facebook mellom personer som blant annet har vært listekandidater for NSR ved siste sametingsvalg.

Bakgrunnen for diskusjonen er visepresident Johan Mikkel Saras Statoil-sponsede reise til Canada i fjor . Også president Aili Keskitalos og NSRs håndtering av saken blir kritisert.

- Går langt for å beholde makta

Emma Margret Skåden var nummer 12 på NSRs liste i Sør-Troms skriver dette:

- Jeg blir ganske skuffa over hvor langt de går for å kunne ha flertallet i Sametinget. Kanskje like greit å ikke ha makt hvis man må svelge sånne kameler som det her og lar prinsippene settes til side.

Skåden er selv på reise i Skotland og ønsker ennå ikke å si noe.

Videre i debatten på nett skriver Skåden:

- NSR burde ha vært uten makt i fire og prøvd å samle stemmer og krefter til neste valg. Jeg tviler på om NSR får makt til neste år.

"Tviholde på posisjonen"

Anne Marie Graven har vært organisatorisk nestleder i NSR. Hun sto på 9. plass på partiets liste i Karasjok.

GULDAL: Anne Marie Graven  

Graven er skapt i kritikken av både "enkeltpersoner" og måten NSR fikk presidenten:

- For meg virker det som om det kun er få å tviholde på posisjonen. Men hvilken nytte har vi av at posisjonen styres av enkeltpersoner? Jeg skulle gjerne ha visst hva som egentlig ble sagt på landsstyremøtet i går.

HØR: - NSR lar seg styre av enkeltpersoner  

Vil holde på makta ut perioden

Keskitalo synes ikke hun "tviholder på makta":

- Vi har hatt en nokså stabil parlamentarisk situasjon. Hele tiden har vi hatt et flertall for den politikken vi og våre samarbeidspartnere fører. Jeg håper at vi skal greie dette ut denne perioden.

HØR: Aili Keskitalo svarer  

Tirsdag kveld holdt leder-trioen i NSR hastemøte   på grunn av visepresidentens tur til Canada.

Etter møte ble det klart at  NSR fortsetter samarbeidet med Johan Mikkel Sara .

Sametingspresident Aili Keskitalo presiserer hvordan hun har ordlagt seg på om visepresidentens reise:

- Jeg har hele tiden sagt - også til sameradioen - at når det gjelder det prinsipielle i Statoil-saken, så mener jeg det er uheldig med sponsing. Jeg har også sagt at i enkelte unntak vil det måtte forsvares.

"Har aldri likt"

Anne Marie Graven kaster også et tilbakeblikk på presidentvalget:

- For meg som aldri har likt hvordan vi fikk den første kvinnelige sametingspresidenten, så blir dette nok et bevis på at NSR skulle ha innsett at de ikke vant valget. 

 

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.