Hopp til innhold

Sametingspresidenten i hastemøte - Tema: Visepresidenten

Visepresidentens sponsede Canada-tur blir tema på et hastemøte i kveld. Sametingspresidenten, parlamentariske leder i NSR og lederen i regjeringspartiet møtes. 

 

Presidenten i hastemøte i kveld
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- For oss er det naturlig å drøfte situasjonen som har oppstått. Visepresidentens tur til Canada har fått stor medieoppmerksomhet og derfor er det naturlig at vi tar dette på alvor, sier Silje Muotka.

Hun er leder i Norske Samers Riksforbund (NSR).

NSR dominerer sametingsrådet - Sametingets "regjering".

- Krisemøte?

Silje Muotka bruker ikke betegnelsen "krisemøte" om samtalene leder-trioen i NSR skal ha i kveld.

GULDAL: NSR doallá hoahppoèoahkkima

- Vår organisasjon har ikke visst at visepresidentens tur er betalt av Statoil. Vi trenger derfor informasjon om de faktiske forholdene.

NRK Sámi Radio avdekket i går at Statoil hadde punget ut for Canada-reisen til visepresident Johan Mikkel Sara.

- Sametinget mister ikke sin politiske troverdighet selv om Statoil betaler min reise i Canada, sa Sara til NRK i går.

- Alvorlig

NSR-lederen mener det er alvorlig dersom Sametingets omdømme svekkes på grunn av den sponsede reisen. 

 

NSR-leder Silje Muotka
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- De sentrale tillitsvalgte må være veldig forsiktig i slik sammenhenger. Ettersom Johan Mikkel Sara er en del av vår samarbeidsgruppe, er det naturlig at vi nå vurderer situasjonen. Det er imidlertid altfor tidlig å si noe om hans posisjon er truet, sier Silje Muotka.

Sara forstår

Visepresident Johan Mikkel Sara er i dag i Litauen. Han forstår at det blir stilt spørsmål omkring reisen hans.

Sara avviser at han er "kjøpt" av Statoil.

GULDAL: - Statoil ii leat "oastán" mu

- Det er ikke noen sensasjon i at Statoil dekker reisen til organisasjoner og politiske grupper. På turen til Canada var det også andre offisielle representanter med som Statoil betalte for. Det ble ikke satt noen betingelser i forhold til min deltakelse, sier Sara til NRK Sámi Radio.

Johan Mikkel Sara repesenterer lista "Samer bosatt i sør" og danner det parlamentariske grunnlaget for NSR i Sametinget.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK