Hopp til innhold

- Bør sponse samisk kultur

- Norske banker og forsikringsselskap bør betale for utgivelser av samisk litteratur og samisk musikk, mener sametingsrepresentant.

Guldal: -Sami kultuvra berre sponsejuvvot

NSR's sametingsrepressentant, Gunn-Britt Retter, mener at samisk kultur bør sponses.

Sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter
Foto: Kenneth Hætta, Sametingets pressebilde

Hun innrømmer at tidspunktet for å fremme dette forslaget kanskje ikke er den beste. Sametingets visepresident har nemlig fått mye kritikk når han lot Statoil sponse turen sin til Canada.

 - Balansegang

Sametingrepresentant Gunn-Britt Retter sier at det må en fin balansegang til når det kommer til sponsing.

- Hvis man sponser litteraturen så støtter man hele befolkningen og kulturen, men hvis derimot mennesker i sentrale maktposisjoner blir sponset kan det påvirke deres avgjørelser og det er selvfølgelig ikke bra, sier Retter.

Manglende midler i litteraturen

Gunn-Britt Retter mener at det er legitimt å sponse samisk litteratur, fordi at det per i dag er satt av manglende midler til akkurat dette området.

- Vi har i flere år prøvd å skaffe mer penger til litteraturen, men vi ser at myndighetene ikke ser ut til å støtte oss såpass mye at vi kan løfte samisk litteratur på et høyere nivå, sier hun.

Må se etter andre muligheter

Når det ikke er mulighet for å løfte den samiske litteraturen på et høyere nivå med dagens midler, mener Retter at de må begynne å se seg om etter andre måter å finansiere dette på.

- Sponsing er en mulighet. Vi bruker jo bankene og forsikringsselskapene, så de kunne jo gitt noe tilbake til den samiske kulturen.

Skeptisk til forslaget

Forfatter og sekretær ved Samisk Forfatterforbund, Inga Ravna Eira, synes ikke noe om Retters forslag om sponsing.

- Det kan bli sånn at hvis man tenker seg at det er noen gruvekompanier som har ønske om å komme hit. De tilbyr så penger til kunstnerne, og da kan det for eksempel bli sånn at disse firmaene kan bruke dette som et løfte på at de skal komme å bore her, sier Eira.

Har ledet kulturprosjekt med sponsede midler

Inga Ravna Eira har selv ledet et kulturprosjekt som var sponset.

- Hvis det noen ganger blir sånn at man snakker mot sponsorene, kan konsekvensen av det bli at de ikke lenger bevilger penger, sier hun.

Leder for Norske Samers Riksforbund, Silje Muotka, vil på nåværende tidspunkt ikke kommentere hva hun synes om sponsing av samiske kulturtiltak.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.