Hopp til innhold

- Mediene påførte nye overgrep

- Media påførte nye overgrep overfor jentene som ble utsatt for seksuelle overgrep i Kautokeino.

Det sier rektor ved ungdomsskolen i Kautokeino, Ellen J. Sara Eira. Hun fortalte på Finnmark Journalistlags debattmøte "Gikk pressen for langt i Kautokeino?" at de involverte jentene hadde det tøft.

- Mobbing, tårer og angst

Det begynte romjula 2005, da varaordføreren ble anmeldt for overgrep mot ei mindreårig jente. Og det fortsatte med en massiv og intens mediedekning.

- Intime detaljer og spekulasjoner i media gjorde at jentene var veldig utsatt. Det var både mobbing, tårer og angst, sier Eira.

Skolen valgte målrettet strategi å beskytte alle elevene, mens den massive mediestormen var på sitt verste.

- Den enorme mediafokuseringa ble en ekstra belastning for ofrene, sa Eira på møtet.

Kritiserte media

Panelet bestod av redaktørene Rolf Edmund Lund i Altaposten og Kåre M. Hansen i Finnmark Dagblad, ordfører Klemet Erland Hætta, politimester Arild Aaserød, Aslak Mienna fra mannsforeningen Dievddut, rektor ved Kautokeino ungdomsskole Ellen J. Sara Eira, psykolog Margrete Bals og Berit Louise Utsi.

Folkemøtet samlet cirka 30 personer, hvorav halvparten var journalister.

Sametingspresident Aili Keskitalo var også på debattmøtet. Hun kritiserte både aviser, radio og TV som valgte å gjengi svært intime detaljer fra rettssaken mot varaordføreren.

- Alvorlig overgrep

- Dette var et alvorlig overgrep mot jenta som var offer i saken, sa Keskitalo.

Presidenten fortalte til journalistene at denne type detaljer skremmer unge jenter for å anmelde nye overgrep.

Keskitalo fikk nesten 16 000 treff på internett, når hun skrev inn nøkkel-ordene "sex + Kautokeino".

- Det sier mye om den massive mediestormen, sier Keskitalo.

Kviet seg for å fortelle

Den detaljerte dekningen, spesielt rettssaken mot den tidligere varaordføreren, førte til at jentene kviet seg for å fortelle historiene sine til politiet. De fryktet at historiene kom i avisa.

Det sier politimester i Vest-Finnmark, Arild Aaserød.

- Det er ikke lett å få fornærmede til å forklare seg, og det ble ikke lettere av dette.

Guldal: Mediadigaštallan Guovdageainnus

Korte nyheter

  • Oppfordrer til boikott av sametingsvalget

    Til sommeren gjennomføres det nyvalg til Sametinget på finsk side. Valget fra i høst ble underkjent, fordi valgkomiteen fjernet flere personer fra Sametingets valgmanntallet før valget i høst.

    Professor Rauna Kuokkanen ved Lappi universitet oppfordrer til boikott av sametingsvalget på finsk side, som må gjennomføres på nytt til sommeren.

    – Ikke stem ved valget eller still opp som kandidat ved valget. Det er en måte å vise styrende organer med den finske stat i spissen, at vi ikke godtar at den finske stat og rettsapparatet blander seg inn i saker som angår oss samer, skriver Kuokkanen i en kronikk publisert i avisa Ávvir.

    Sametingspolitikere på finsk side er ikke enig i at boikott av valget er rett vei å gå.

    – Meget god og treffende analyse av Rauna Kuokkanen i denne saken, men jeg ønsker at folk stiller opp og stemmer ved valget. Det er vår måte å vise at vi bryr oss om samiske saker, sier sametingsordfører Piritta Näkkäläjärvi ved Sametinget på finsk side.

    Näkkäläjärvi får støtte fra flere andre sametingsrepresentanter som ikke ønsker noen boikott av sommerens nyvalg.

    – Vi må heller støtte opp om valget, for Sametinget er eneste måte å nå ut med våre samiske saker og utfordringer, sier sametingsrepresentant Asko Länsman.

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde

    Les på norsk.

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmogat miehtá máilmmi ságastit eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dán jagi lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sáhkadoallin. Su ráhpansártnis son muitala ahte eamiálbmogat vásihit garra deattu.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deattu vuolde. Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmis ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmogat suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamiid.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    Loga sámegillii.

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP