Jurist Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen ser ikke noe forfatningsrettslig problem med at samene kaller sin dag for nasjonaldag og heller ikke at 6. februar blir offisiell fridag. Juristen mener det kun har symbolsk verdi slik 17. mai har det.
Stipendiaten i folke- og statsrett tror mange frykter at om samene innrømmes en nasjonal fridag er det ensbetydende med at sameland er å betrakte som en selvstendig stat. Men slik er det ikke. Nasjon er ikke et forfatningsmessig begrep innen jusen. Staten er derimot det. Og Holmøyvik mener det er en lang vei fra å gi samene en rød nasjonaldag til å innrømme samene selvstyre.
– Å tro at samene vil få selvstyre i Norge, er utopi. Men vi har anerkjent at Norge består av to nasjoner, så det skulle bare mangle om vi ikke innrømmet samene en rød nasjonaldag på linje med 17. mai, sier Holmøyvik.
Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) mener derimot ikke tiden er moden for at Samefolkets dag blir en offentlig fridag.
– Det vil ikke være riktig å fremme et slik krav. Ikke minst fordi det jo i dag diskuteres om flere av dagens røde kalenderdager bør fjernes, først og fremst fordi det koster samfunnet mye med alle årets fridager, sier Keskitalo.
Derimot ser hun positivt på at mange offentlige institusjoner lar sine ansatte få fri 6. februar for å feire dagen.
Hun mener det er viktig at samene sjøl markerer dagen for å vise at det virkelig er en høytidsdag.
At markeringene skjer på forskjellig, vis aksepterer hun. Og hun har forståelse for at Aps ordfører i Tromsø, Hermann Kristoffersen, ikke vil bruke samekoften kommunens ordfører har fått i gave.
Selv skal hun feire dagen i Elgå i Hedmark. Her blir det en stor høytidelighet, også fordi sametingspresidenten får overrakt en utredning om