Sametingspresident Aili Keskitalo ber om at den nye reindriftsloven må gi reindrifta større innflytelse.
- Det skal være en reindriftslov som sikrer en større innflytelse fra dem som er aktive i næringa, og det skal være en reindriftslov som er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, sier Keskitalo.
For mange rein
Bakgrunnen for utspillet er undersøkelsen som viser at målene om senket reintall ikke er nådd, og at årsaken til dette er dårlig kommunikasjon mellom reindriftsforvaltninga og næringa.
- Reintallet slik det er i dag, viser jo at man har mislykkes med det. Og da må man se på om det lovverket, de metodene og de prosessene man har brukt, har vært gode nok. Og det mener vi fra Sametingets side at de ikke har vært, sier Keskitalo.
Nils Henrik Sara, leder i Norske reindriftssamers landsforbund (NRL), støtter utspillet fra Keskitalo:
- Når vi selv bestemmer et reintall, og da selvfølgelig i dialog med myndighetene hvor begge har vært med på å fastsette reintallet, så er det jo en selvfølge at næringa da vil akseptere det reintallet som man kommer fram til, sier Sara.
- Helt uholdbart
Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo fra Sosialistisk Venstreparti, er ikke enig i denne vurderinga.
- Nei, det blir jo akkurat som om Fiskarlaget skulle ha bestemt fiskekvota. Det er helt uholdbart, og det er nødt til å være slik at reindrifta kontrolleres i forhold til tall, og det er jo altfor mye rein, så det tallet må ned, selv om næringa selv ikke ønsker å redusere bestanden, sier Ballo.
Ballo har orientert landbruksministeren om sine forventninger til den nye reindriftsloven.
- Jeg forventer at man klarer å skape en bærekraftig forvaltning når det gjelder reindrifta, og det betyr at det må være et samsvar mellom antall rein og det beitegrunnlaget man har. Det betyr en kraftig reduksjon i antall rein, og det man ikke må gjøre, er å la NRL være så bestemmende for renidrifta som de er i dag, avslutter stortingsrepresentanten.
