Sett i forhold til hovedskillelinjene i strukturutvalgets forslag er kommentarene til nå som man kunne forvente. Men, like viktig, om ikke viktigere i utformingen av en fremtidig fiskeripolitikk, er hva utvalget ikke har behandlet i sitt arbeid. Selv om rekke områder omtales i utredningen, NOU 2006:16, ble viktige temaer som omfordeling av fiskeriressursene, nye forvaltningsmodeller og urfolksspørsmål er ikke realitetsbehandlet av ulike grunner.

Omfordeling av fiskeressursene

Et system med omsettelige kvoter begrenser mulighetene til å foreta politiske beslutninger i forhold til aktørene, noe vi også ser i kraftmarkedet for tiden. Hvilke verktøy politikerne velger å beholde i verktøykassa er avgjørende for å rette opp skjevheter som oppstår i fordelingen av en begrenset ressurs som fisk er. Omfordelingen av fiskeressursene gjennom politisk styrte reguleringssystemer kan sees på som samfunnets bruk av ressursrenten i fisket til utvikling av fiskerinæringen og samfunnene langs kysten. Et system med tilnærmet fri omsettelighet og overføring av rettigheter til få private aktører er vanskelig å endre jo lenger dette får virke.

Et argument som ofte ble brukt i og overfor strukturutvalget, var at systemet med omsettelige kvoter ikke var reverserbart. Blant annet er det på denne bakgrunn at vi (fire stykker) foreslår at det ikke skal innføres strukturkvoter for flåten under 15 meter, men at denne gruppen tilføres fiskekvanta (både bunn og pelagisk) fra havflåten.. Flåten under 15 meter er en bærebjelke i opprettholdelsen og utviklingen av kyst- og fjordsamfunnene og er grunnlaget for bosettingen langs store deler av kysten.

Superprofitt

Utvalgets undersøkelser av de siste års kvoteordninger viser at ordningene har ført til en superprofitt for enkelte flåtegrupper samt medført en sterk eierkonsentrasjon av rettigheter. Bladet Fiskaren har fulgt opp dette gjennom egne undersøkelser, og disse viser blant annet at hver tiende fisker tjener over en million, samtidig vet vi at andre båter og fiskere sliter med lønnsomheten.

Ressurser som fører til superprofitt må inndras og fordeles til rekruttering av nye inn i næringen og til de fartøygrupper som har størst betydning for bosetting og sysselsetting (kystflåten). En mer rettferdig fordeling av ressursene kan best sikres gjennom politiske omfordelinger og ikke gjennom systemer som favoriserer de som har fortrinn av tilgang på kapital (egen eller gjennom bank). Omfordelingen er mulig å gjennomføre på flere måter (se kap. 8.5) og det er et flertall i utvalget for at suppleringskvoter skal kunne avsettes til flåtegruppen under 15 meter.

Det er verdt å merke seg at også gruppe 2 i utvalget (Myrvang, Larsen, Lian og Olsen) i spørsmålet om ressursavgift s.107, kap. 8.6.9 uttaler: «&.så må spørsmålet heller dreie seg om ressursene er riktig fordelt i, eventuelt mellom, fartøygruppene&».

Eierskap, aktivitets- og nasjonalitetskrav

For blant annet å sikre at fiskeressursene ikke skal kunne selges ut av landet ved innføring av et omsettelig system av fiskekvoter, har blant andre USA og New Zealand innført krav om 75 prosent nasjonalt eierskap i fiskeriflåten.

Et flertall i utvalget gikk inn for et krav om 2/3 aktiv fisker-eierskap og 2/3 nasjonalt eierskap i fiskefartøy. Det er forståelig at ikke fiskebåtrederns representant støttet et slikt krav, muligens ut fra ønske om utenlands mannskap på norske fiskebåter. Det jeg vil betegne som oppsiktsvekkende er at LOs representant ikke ville støtte dette kravet.

Urfolksrettigheter

Et samlet utvalg har fastslått at Norge har klare forpliktelser overfor den samiske folkegruppe, men at det fortsatt er uavklart hvordan disse skal gjennomføres i forhold til samenes rett til utnyttelse av de marine ressursene og rett til deltakelse i forvaltningen. Før en slik avklaring har funnet sted, har ikke utvalget funnet grunnlag for å vurdere utvalgets forslag i forhold til urfolksrettigheter og ønsket derfor ikke ta stilling til dette.

De anbefalinger i utvalget som berører fiske også som samisk næring, kan ikke fattes uten grundig prosess og enighet med Sametinget. Spesielt vil dette berøre blant annet fordelingen av fiskeressursene, en innføring av strukturkvoter i fartøygruppene under 15 meter og utredning av en regional forvaltning.

Samfunnets styringsmuligheter

Framtiden for kysten og ressursene i havet avhenger av hva som befinner seg i den politiske verktøykassa. Uten politiske redskaper til å styre fiskeripolitikken, vil næringa og fremtiden til kysten i enda større grad være overlatt til kapitalsterke aktører innen fiskerinæringa.

Man trenger ikke å være spåmann for å kunne se hva som kommer til å skje med fiskeriene i fremtiden hvis tilpasningen til større omsettlighet i et globalt marked fortsetter. Det er bare å kaste et blikk på oppdrettsnæringen og kraftmarkedet.