Fiskeri- og kystdepartementet har laget en modell for fordeling av distriktskvoter der fiskeriavhengighet er et av to kriterier. NSR mener at modellen ikke gir et riktig bilde av fiskerienes betydning, ettersom den bare tar høyde for dagens situasjon. I mange kommuner, ikke minst i sjøsamiske områder, har det vært store tap av arbeidsplasser innen fiskeri de siste ti-tjue år. NSR mener derfor at en i kriteriet for fiskeriavhengighet også må se på fiskets betydning over tid. Dette kan gjøres ved at en tar med for eksempel tall for båter, registrerte fiskere og industriarbeidsplasser de siste 20 år.
Staten har en rettsplikt til å gi også den samiske befolkningen muligheter til å sikre og utvikle sin kultur, herunder det materielle grunnlaget for kulturen.
NSR ønsker derfor at samene ved Sametinget skal ha en aktiv og deltakende rolle i forvaltningen av fiskeressursene. Dette innebærer at fylkeskommunene må samarbeide med Sametinget om fordelingen av distriktskvotene.
NSR vil understreke at ordninger som fører til ytterligere marginalisering av sjøsamiske fiskerisamfunn ikke kan aksepteres.