Samtidig tar det tid å gi slike markeringsdager en form og et innhold som er meningsfull. FNs urfolksdag skriver seg fra 1994 da FNs første urfolkstiår ble innstiftet. Det var optimisme og glede over at FN forpliktet seg til å gjennomføre et urfolkstiår også i det samepolitiske miljøet. Det var et sterkt og betydningsfullt signal når FN satte opp urfolk som et tiårsprogram, og det var mange forventninger til hva det kunne innebære.

Permanent forum for urfolkssaker

En effekt av FN's urfolkstiår var at FNs permanente urfolksforum ble opprettet 28.juli 2000. Ole Henrik Magga ble valgt til den aller første lederen av forumet. Det permanente urfolksforumet spiller en sentral rolle blant annet som ekspertise og rådgivende organ i forhold til urfolkssaker i FN systemet. Forumet forvalter også ulike ordninger rettet mot urfolk som satsingsprogrammer og forskningslegater blant annet. Det er også et mål å spre informasjon om urfolks forhold og skape oppmerksomhet omkring slike saker både innenfor FN systemet og til verdenssamfunnet for øvrig.

Undertrykt og forfulgt

Det finnes om lag 400 millioner urfolk i verden, men tallet varierer blant annet som følge av at noen myndigheter ikke anerkjenner sine urfolk. Mange av verdens urfolk lever under marginale kår og ofte er urfolk subjekter for undertrykking og forfølgelse. Tilgangen til utdanning, helsetjenester og rettsbeskyttelse for disse er begrenset og mulighetene til å påvirke myndigheter og andre beslutningstakere kan være minimert. At FN har berammet et nytt urfolkstiår fra 2005-2015 er viktig, ikke bare fordi det betyr at utsatte folkegrupper kan oppnå at verdenssamfunnet får ytterligere kunnskaper om deres livsbetingelser og utviklingsmuligheter, men også fordi kunnskaper om urfolks forhold er nødvendig i nesten alle sammenhenger.

Samenes urfolksstatus er klar

FNs urfolksdag er en viktig dag for samer også, selv om vi i verdensmålestokk har langt bedre kår enn de fleste andre urfolksgruppene. Likevel møter også vi krefter som motarbeider oss i samfunnet. Blant annet har samenes urfolksstatus nylig blitt trukket i tvil av landets nest største parti, Fremskrittspartiet, hvor partiets politiske toppledelse avslører en kunnskapsbrist som er skremmende. Bakgrunnen for spørsmålene knyttet til samenes urfolksstatus er knyttet til agitasjon i kjølvannet av Finnmarksloven. Det er imidlertid ingen tvil om at samene har status som urfolk i Norge. Samene har bodd i området lenge nok til at vi har et fast og langvarig forhold til territoriet vårt. Vi har eget språk, egen kultur, materielle og immaterielle rettigheter samt behov for ordninger slik at vi sikres muligheter for fortsatt eksistens i framtiden. Vi er i et befolkningsmessig mindretall i egne områder, noe som også har stor betydning i denne sammenhengen. Debatten om «hvem som var her først» er derfor en regulær avsporing av saken. Det samepolitiske arbeidet med å sikre en fortsatt positiv utvikling av samenes plass i det norske samfunn er avgjørende for framtidens generasjoner. Dette arbeidet vil fortsette over lang tid, for det er fortsatt mange store utfordringer å ta tak i.

Tatt i betraktning den grad av usikkerhet som tydeligvis råder hva gjelder samenes urfolksstatus, er jeg glad for at det i nye fagspesifikke læreplaner for grunnskolen og videregående skole er satt opp som tema å undervise om nettopp dette i flere læreplaner. Det innebærer at barn i skolepliktig alder vil få lære om samenes urfolksstatus i flere fag i årene som kommer. Når det gjelder den voksne delen av befolkningen, og andre spesifikke målgrupper som for eksempel politikere, så mener jeg at FN-sambandet i Norge har muligheter for å gjøre en viktig jobb med kunnskapsopplysning. Nå som FN har berammet ett nytt urfolkstiår, har jeg forventninger om at FN-sambandet legger til rette for å spre enda mer kunnskap om urfolks situasjon spesielt til de bredere lag av befolkningen. Kanskje burde et samarbeid mellom FN-sambandet og Kompetansesenteret for urfolksrettigheter, Gáldu, settes på dagsordenen?

Urfolksfokus avhenger av kunnskaper

Vi samer har et moralsk ansvar for å delta i internasjonale sammenhenger for å spre kunnskaper om våre erfaringer med demokratiseringsprosesser, politisk bevisstgjøring og organisasjonsbygging. Det er dessuten viktig for oss å lære mer om andre urfolks forhold og erfaringer. Derfor vil jeg presisere at Forum for urfolk i bistanden er en meget viktig arena for det samiske samfunnet. Forumet, som har sekretariat ved Universitetet i Tromsø, skal blant annet bidra til å styrke kompetansen på urfolk og urfolksspørsmål samtidig som forumet er et bidrag til en generell oppdatering av bistandsmiljøenes kunnskaper om urfolks spesielle livsvilkår og rettigheter. Denne kunnskapsformidlingen vil kunne ha store konsekvenser for urfolksfokuset i norsk bistandsarbeid, og det er særlig betydningsfullt fordi urfolk oftest representerer de mest utsatte av de utsatte.

Handling sier mer enn tusen ord

Når det gjelder FNs internasjonale urfolksdag så er det etter min mening ikke så viktig at dagen her hos oss skal bli ytterligere institusjonelt forankret med offisielle programmer og svulstige festtaler. Langt viktigere er det faktisk at man setter handling og aktivitet i fokus. I så måte er festivalen Riddu Riððu et viktig eksempel pa at man kan gjøre enormt mye på folk-til-folk basis. Festivalens betydning i forhold til å skape arenaer for urfolks kulturformidling styrker de involverte med tanke på at kulturmangfoldet blir anerkjent, sett og verdsatt. Dette er ikke bistandsarbeid, det er et konkret eksempel på likeverdighet i praksis og økonomisk omfordeling av ressurser. Festivalen bidrar til positive vitaliseringsprosesser for urfolk som er involvert. Vi blir styrket av hverandre og vi blir inspirert av hverandres engasjement. Norske myndigheter kan følge opp intensjonene med FNs urfolkstiår ved å gjøre urfolksfestivalen til en knutepunktfestival. Til slutt vil jeg ønske om et lite rom for ettertanke i anledning FNs internasjonale urfolksdag, og et håp om stadig økende engasjement for å delta i arbeid med å bedre verdens urfolks kår.