Finnmarksloven vil ikke være avgjørende for hvordan regionene i Nord-Norge skal se ut i framtiden.
Det sier Sametingspresident Aili Keskitalo, og får støtte fra fylkesråd i Troms, Roger Ingebrigtsen:
- Vi må i hvert fall ikke la det bli en hindring for å ha en debatt om hvordan vi i fremtiden skal styre Nord-Norge.
Ingebrigtsen er overbevist om at uansett hvilken styringsform Nord-Norge får i framtiden, så vil de interessene som skal avspeiles gjennom Finnmarksloven være mulig å ivareta.
Finnmarksloven ikke avgjørende
Finnmark fylke har nylig fått «nei» til å være en egen prøveregion. Men regioner blir det i fremtidens Norge, gjennom sammenslåing av fylker. Et eksempel kan være en region sammensatt av Troms og Finnmark.
Finnmarksloven, som trer i kraft om fire dager, er en lov som gjelder innenfor nåværende fylkesgrense. Likevel er ikke Finnmarkseiendommen avgjørende for hvordan regionene i framtiden vil utformes.
Sametingspresident Aili Keskitalo er her enig med Roger Ingebrigtsen.
– Jeg tror ikke at Finnmarksloven eller Finnmarkseiendommen kommer til å være avgjørende for hvordan regionene i Nord-Norge skal se ut i fremtiden, sier Keskitalo.
Usikker på utfallet
Leder i Finnmark Arbeiderparti, Ingalill Olsen, er for større regioner, men er usikker på om Finnmarkseiendommen vil vanskeliggjøre en fremtidig Finnmark-Troms-region:
– De rettighetene som arbeidet med retten til land og vann har utløst gjennom Finnmarksiendommen skal fortsette også i Troms, men hva fremtiden vil bringe er vanskelig å si.
– Er du for regioner?
– Jeg har i utgangspunktet vært for en større region, men samtidig er det mange i Finnmark som ønsker at Finnmark skal være en egen region, og det er viktig.
Ønsker ikke storregioner
– Jeg syns det er veldig rart hvis man først oppretter et organ som skal styre i Finnmark, og så utvider man fylkesgrensene til å bli en region i ettertid, sier nyvalgt leder i Sosialistisk Ungdom, Kjersti Bergstø.
– Dessuten mener jeg det er et prinsipp at man ikke skal ha storregioner.
