Silje Muotka er ikke helt klar over når hennes «samiske oppvåkning» egentlig skjedde. I femårsalderen bodde hun på Kirkenes og hadde pyntet seg med samekofta til 17. mai. Midt i toget oppdaget en jevnaldrende gutt med oppstoppernese jenta som gikk med sine fargerike klær og ropte til mora: Se, en same!
- Jeg løp hjem og fikk av meg kofta. Fortsatt husker jeg at jeg hadde problemer med å få den over hodet fordi jeg hadde glemt åpne den i halsen. Så tok jeg på meg skitne klær og løp glad og fornøyd tilbake for å delta på lekene. Der havnet jeg i samme pulje som denne gutten i potetløp, og jeg husker at jeg slo ham. Fortsatt kjenner jeg ham igjen når jeg ser ham på gata, men jeg har aldri snakket med ham, forteller Muotka.
Bonde- og samekultur
Årene i skillet mellom barn og tenåring, tilbrakte hun i Skjåk i Gudbrandsdalen, og Muotka mener nok at det var her hun for alvor fikk øynene opp for hvor viktig det er å ta vare på språk og kultur.
Folk i Gudbrandsdalen var svært stolte av sin dialekt og av sin kultur, enten det gjaldt mat, klær, husflid eller andre ting. Der og da innså sjøsamejenta fra Nesseby at kultur og språk er noe man skal være stolt av, noe man skal ta vare på. Man skal ikke ta av kofta bare fordi en guttunge peker og sier: Se, en same.
Men samtidig stiller hun til intervju og fotografering i vanlige, norske klær, klær hun bruker i sin jobbsituasjon som 1.konsulent på senter for oppdragsvirksomhet ved Høgskolen i Finnmark. Selv om kofta er viktig for henne, er det ikke nødvendig å bruke den i alle situasjoner.
Fra Nesseby
Hun oppgir Nesseby som hjemkommune fordi hennes mors familie kommer derfra. Men hun er født på Kirkenes og har tippoldeforeldre fra Altaområdet. Sjøl har hun bodd, studert og jobbet over store deler av landet. Nå bor hun i Alta med mann og en datter på tre år, i en by der hun etter sigende trives godt.
31-åringen har vært medlem av NSR siden 14-15-årsalderen. På midten av 90-tallet leder hun ungdomsutvalget i NSR. Og foran siste valg ledet hun valgkampen for NSR. Men i Sametinget har hun ikke sittet.
- Jeg har vært spurt flere ganger, men svaret har vært nei. På grunn av jobben i Troms Fylkeskommune risikerte jeg å møte meg sjøl i døra som politiker, sier Muotka.
Ble vraket
Men hun innrømmer glatt at en episode fra tidlig ungdom også har hatt en viss betydning. Som 17-18 åring sa hun ja til å stå på lista, men forutsetningen var en av de tre første plassene. Hun kom på fjerdeplass og var utrolig skuffet. Redselen for å bli vraket nok en gang, har nok hengt i, medgir hun.
Nå har hun maktet å snu hendelsen til noe positivt. Hun har lært at den som stiller til et verv også må tåle å bli vraket.
- Uten denne erfaringen er det slett ikke sikkert jeg hadde våget å stille til valg som leder i NSR, sier Silje Muotka.
Får 160.000
Som leder i Norske Samers Riksforbund får hun en årlig godtgjørelse på 160.000 kroner, og Muotka synes ikke det er noen grunn til å legge skjul på dette. Dette er penger hun blant annet tenker å bruke til å kjøpe seg fri fra sin jobb på Høgskolen i forbindelse med vervet som NSR-leder. I tillegg kommer det til å gå med en god del kvelder og helger til vervet. Ifølge Muotka er heller ikke reisebudsjettet så mye å skryte av. Derfor skjemmes hun ikke over å motta en slik godtgjørelse.
Sjøsame
Den nye NSR-lederen har sin bakgrunn blant annet fra et sjøsamisk, nøysomt, læstadiansk miljø der verdde-tradisjonen levde i beste velgående. Denne tradisjonen betydde reindriftsfamiliene fra innlandet hadde utviklet spesielle vennskapsforhold med familier ved kysten. Man besøkte hverandre, bytter varer og tjenester og utviklet ofte gode vennskapsforhold.
God dialog
Dette er noe hun savner i dag. Nå kalles dette relasjonsbygging, men det er minst like viktig i dag. Den gode dialogen er viktig, ikke minst nå når Finnmarksloven skal tre i kraft for alvor. Da gjelder det å ha gode forhold mennesker i mellom, å kunne snakke sammen og ikke forbi hverandre. Her mener den nye NSR-lederen det er mye ugjort.
- Vi har hatt en del slike milepæler før. Frontene har en tendens til å spisse seg til med en gang. Språkloven var en av disse milepælene. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Montesorriskolen i Tana var en av reaksjonene. Nå går diskusjonene høyt om retningslinjene for bruk av utmarka, men vi har en sametingspresident som garanterer en åpen prosess med høringer før de endelige retningslinjene skal vedtas, sier Muotka.
Viktig med debatt
Hun minner om at det har tatt 20 år å gå til en kompromissløsning som hun tror kan foredles til å bli bra får Finnmark. Også på samisk hold er det stor usikkerhet, og hun tror det vil ta en del år for å få den nye administrasjonen innarbeidd.
- Selv om en del av argumentasjonen skyter litt over mål, tror jeg debattene i mediene er viktig for å få luftet spørsmål alle er interesserte i, mener NSR-lederen.
- Hvordan vil vi merke at NSR har fått en ny leder?
Lagspiller
- Jeg regner meg som en åpen person, og jeg vil legge stor vekt på å ta vare på lokallagene våre. Jeg er ikke innvalgt i Sametinget, men jeg vil likevel være til stede under plenumssamlingene. Kulturarbeidet er viktig, både når det gjelder språk, sløyd og andre ting. Og så håper jeg folk vil merke at jeg er åpen for dialog, svarer Muotka.
- Er det et dilemma at du som leder ikke er valgt inn i Sametinget?
- Nei, vi har en dyktig gruppe og en flott president. Nå kan jeg fokusere på å drive organisasjonen mens andre tar seg av det politiske arbeidet i Sametinget, samtidig som jeg kan være med på diskusjonene innad i gruppa.
Kulturbærer
- Du er sjøsame. Hvordan er forholdet til reindrifta?
- Reindrifta er en viktig, samisk næring og en meget sterk kulturbærer som det er viktig å ta vare på. En internasjonal prognose antyder at reindrifta kan være historie om 50 år på grunn av global oppvarming og andre naturgitte forhold. Dette er en skremmende tanke, og dette viser at vi også må se ut over vår egen, lokale verden. Vi må også utvikle næringene i takt med utviklingen ellers, mener Muotka.
Hun mener bildet av den edle villmannen, alene på den store vidda, ikke lenger er riktig. Også reindrifta er en levende kultur som må utvikle seg. Reindrifta, i likhet med fiske og andre samiske tradisjoner, må ta i bruk ny teknologi.
Entreprenørskap
I denne sammenhengen er det viktig at ordningene med ungt entreprenørskap også blir tilrettelagt for det samiske samfunnet. Mens mange skoler har laget egne elevbedrifter er det smått stelt med slike i reindriftskommunene. Ordningen er ikke presentert på samisk, og sametinget er ikke representert i styret, verken sentralt eller lokalt. Også det samiske samfunnet er avhengige av entreprenørånden, og dette blir en utfordring både for sentrale og lokale myndigheter, mener NSR-lederen.
- Hva gjør Silje Muotka når hun har fri?
- Det samme som de fleste barnefamilier. Det blir litt samisk husflid, til hjemmebruk. Jeg studerer litt nordområdepolitikk og litt juss, i det hele tatt ...
Brannkonstabel
Intervjuobjektet avslører også at hun i sine yngre år var aktivt med på ungdomsteater, spilte fotball og har deltatt i to nasjonale finaler i Ungdommens kulturmønstring (UKM). Dessuten har hun hatt en masse obskure sommerjobber, blant annet som brannkonstabel i Tromsø.
- Der jobbet jeg sommeren 1999 og var med på redingsteamet da en masse turister ble sittende fast i fjellheisen. Jeg var først på stedet med samband og tok meg også av de nødstedte på en måte som må ha gjort et visst inntrykk. I alle fall sendte en av turistene en spesiell takk til jenta med det røde håret, forteller Muotka.
Viktig erfaring
Hun har ellers et spesielt forhold til Tromsøs kumlokk. Siden hun ikke er dem som raget høyest i landskapet, var det hun som ble sendt ned i kummene for å kople til vannslangene. Røykdykkerne som gikk inn i et hus var avhengige av vann i slangene, og det var hennes ansvar å sørge for at brannbilen fikk påfyll fra ledningsnettet.
- Sommerjobben i brannvesenet har betydd mye i ettertid. Det var en jobb der vi måtte stole ett hundre prosent på hverandre, samtidig som vi måtte samarbeide. Den erfaringen håper jeg å kunne ta med meg inn i vervet som leder for Norske Samers Riksforbund, sier Silje Muotka.