Enten er det slik at noen ønsker omkamp om Finnmarksloven, eller så er kunnskapsnivået om hva Stortinget faktisk vedtok i forbindelse med Finnmarksloven svært beskjedent.

I tråd med loven har Sametinget behandlet midlertidige retningslinjer for forvaltning av utmark i Finnmark. Ingen er tjent med den dramatiseringen som er skapt gjennom mediene. Finnmarksloven er her et viktig redskap som gir samer og nordmenn større råderett i eget fylke.

I Dagbladet kan man lese under overskriften «Samisk diktatur» at Vest-Finnmark-ordførerne frykter at Finnmark skal bli et norsk Bosnia. Bakgrunnen er Sametingets vedtak om midlertidige retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark i Finnmark.

I Finnmarksavisene er det lederartikler med angrep på samepolitiske standpunkt som det ellers har vært bred konsensus om i Norge i lang tid – at samisk kultur skal vektlegges i forvaltningen av utmark. Og i avisa Nordlys skrives det på lederplass den 06.06.06 at Sametinget er på farlig ferd med sine midlertidige retningslinjer. Det er vel ingen midlertidige retningslinjer som noensinne har blitt utsatt for en så omfattende diskusjon i offentligheten.

En trang fødsel

Om knapt en måned, den 1.juli 2006, trår store deler av Finnmarksloven i kraft. For mange av oss vil dette være en merkedag i arbeidet for anerkjennelse av samiske rettigheter, men også i arbeidet for at naturressurser skal forvaltes av de som bor nær dem og er avhengige av utkommet av dem.

Finnmarksloven har hatt en trang fødsel. På tross av bred politisk oppslutning om hovedlinjene i loven i Stortinget ble mange harde ord felt fra motstanderne av loven. Denne vårens debatt viser at behovet for informasjon om loven og konsekvensene av den, fortsatt er påtakelig stor. Sametingets utspill i 2005 om ressurser til et slikt langsiktig informasjonsarbeid ble da latterliggjort. Jeg mener at debatten knyttet til Sametingets vedtak om midlertidige retningslinjer viser at dette arbeidet burde vært igangsatt – nettopp innenfor de rammene som da ble skissert.

Skal løse konflikter

Det er for lettvint å hevde at Finnmarksloven og arbeidet for samiske rettigheter er kilden til konflikt og uenighet i Finnmark. Tvert imot, Finnmarksloven og anerkjennelsen av samiske rettigheter er løsningen på interessekonflikter som har eksistert i generasjoner. Disse konfliktene har på mange måter vært usynlige for storsamfunnet, men har tært på samefolkets og enkeltpersoners rettsfølelse, tillit til norske myndigheter og lovverk, og på mulighetene til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur.

Vi har nå fått anerkjent våre rettigheter av den norske stat, der det er tatt utgangspunkt i de internasjonale konvensjoner Norge har undertegnet. Tidligere ble våre interesser overkjørt ved at staten ga en helt egen behandling av bruks- og eiendomsrettigheter i Finnmark.

Vi vil nå sørge for at loven blir iverksatt raskt, men vi ønsker selvsagt ikke at andre nå skal bli utsatt for den type behandling det samiske folk har blitt utsatt for i lengre tid. Når bruks- og eiendomsrettigheter skal identifiseres, vil det være konflikter i Finnmark som i andre deler av landet. Men vi tror at finnmarkingene er minst like egnet til å håndtere disse konfliktene som alle andre.

Hva skal vi bruke retningslinjene til?

Retningslinjene skal sikre at det blir tatt hensyn til samiske interesser i offentlige myndigheters saksbehandling når det gjelder arealinngrep i Finnmark. Konsekvensene av disse arealinngrepene skal vurderes også i forhold til samisk kultur, næringer og samfunnsliv. Disse konsekvensvurderingene skal så danne et grunnlag for beslutninger som kommunene og andre arealforvaltere skal ta.

Finnmarksloven innebærer en lovfesting av at slike vurderinger skal gjennomføres, og det representerer noe nytt i arealforvaltningen i Finnmark. Retningslinjene skal fortelle saksbehandlere om hvordan vurderingene bør gjøres. Om man følger retningslinjene eller ikke, så er man bundet av loven. Brudd på retningslinjene kan representere saksbehandlingsfeil, og kan gi grunnlag for å påklage vedtak om endret bruk av utmark.

Boikott bremser deltakelse

Ordførere i Vest Finnmark har sagt de vil boikotte Sametingets midlertidige retningslinjer. De har åpenbart ikke forstått at dette er midlertidige retningslinjer som det nå haster å få plass for å få en iverksetting av en lov som er vedtatt av Stortinget. I løpet av det neste året skal vi bruke tiden for å forberede behandlingen av de endelige retningslinjene. I denne perioden vil erfaringer fra praktiseringen av de midlertidige retningslinjene kunne gi verdifulle innspill om hvilke endringer det kan være behov for.

Sametinget vil legge opp til en bred høring av det utkastet til retningslinjer som vi da vil behandle. Vi regner med at mange vil bruke høringsperioden til nettopp å høste slike erfaringer, og dermed også delta aktivt i utformingen av de endelige retningslinjene. Og nettopp deltakelsen i denne prosessen er jo blitt formidlet som nødvendig fra manges side.

Prosessen videre

Utover høsten vil Sametinget gjennomføre innspillsmøter med offentlige organer som skal praktisere retningslinjene, og med organisasjoner, grupperinger og lokalsamfunn som er aktører i forhold til fylkets arealforvaltning. I tillegg vil retningslinjene bli sendt ut på en bred høring. Interessen for Sametingets retningslinjer har vært stor, og det lover jo godt for høringsprosessen.

For Sametingsrådet er det viktig at de endelige retningslinjene bidrar til å støtte opp om Finnmarkslovens formålsparagraf, som sier at samisk kultur, næringer, reindrift, utmarksbruk og samfunnsliv er et særskilt formål for framtidens forvaltning av land og vann i Finnmark. Vi erkjenner at det er vil være ulike syn på hvordan dette best kan gjøres i den praktiske saksbehandlingen, og vi er åpne for innspill. Men at det skal gjøres er det ingen tvil om. Det er allerede avgjort.