Etter en heftig debatt vedtok flertallet i Sametinget midlertidige retningslinjer for bruksendring av utmarka. Det er spesielt finnmarkslovens paragraf 4 som har vakt debatt. Her heter det blant annet i retningslinjene at ved endringsvurdering skal det tas spesielt hensyn til samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv. Det skal også tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci/utmark. Respekten for og hensyntagen til samenes tradisjonelle kunnskaper knyttet til bruken av meahcci/utmark skal være en sentral del av grunnlaget for vurderingen.
De som torsdag ble vedtatt, er revidert i forhold til de opprinnelige retningslinjene. Revideringen kom etter at «samestatsråd» Bjarne Håkon Hanssen hadde underkjent det første utkastet.
Nå er ikke disse retningslinjene i seg sjøl som har satt sinnene i kok, men framgangsmåten, anført av Norske Samers Riksforbund (NSR). For det første fikk ikke Sametingets nærings- og kulturkomité, der komitéleder er fra Arbeiderpartiet, behandlet de nye retningslinjene. For det andre, noe som er mest kritikkverdig, er at NSR nektet å sende retningslinjene ut på høring. Det er et grovt demokratisk overtramp av Sametingets flertall. For øvrig består det av 22 representanter. 13 av dem har ingen tilknytning til Finnmark, men har det privilegium å bestemte over en lov som på mange måter er eksklusiv for finnmarkingene.
Fylkestinget i Finnmark og Sametinget er felles forvaltere av den nye institusjonen, Finnmarkseiendommen. Det gjenspeiler seg også i styresammensetningen og valg av styreleder. Greit at Finnmarkseiendommen er et resultat av samenes kamp for økte rettigheter, men Sametinget må ikke miste sitt politiske perspektiv. Det skjedde torsdag da forslaget fra Ap om å sende retningslinjene ut til en bred høring ble avfeid. Blant annet begrunnet med at retningslinjene kun er midlertidige og skal på et seinere tidspunkt sendes ut på høringsrunde.
Det er høyst kritikkverdig at NSR og Sametingets flertall bryter klare demokratiske prinsipper i en sak som virkelig angår hele fylkets befolkning. Nå demonstrerer igjen NSR maktarroganse. Og det er en farlig linje de nå legger seg på. For i det politiske miljø – og hos det store flertall av fylkets befolkning – blir det oppfattet som maktarroganse. Resultater er at Sametinget som institusjon mister troverdighet og svekker sin legitimitet.