Hopp til innhold

Samisk hemmelighold

Ny offentlighetslov åpner for hemmelige drøftinger mellom Sametinget og Stortinget. Kritiker hevder dette er hemmelig diplomati.

Den nye offentlighetsloven åpner for hemmelige drøftinger mellom Sametinget og staten.

Hemmelighetskremmeri

Også dokumenter som ikke er offentlige kan utveksles mellom disse institusjonene, uten at andre får innsyn.

Kritikerne mener dette er hemmelighetskremmeri, men sametingspresident Aili Keskitalo er uenig. Hun hevder slike drøftinger er helt nødvendige for å kunne påvirke beslutninger som angår den samiske befolkningen.

– Skal vi kunne påvirke beslutninger før de faktisk blir tatt, så betyr det jo at man av og til kan få tilgang på informasjon tidlig saksbehandlingsprosessen, sier hun.

Keskitalo poengterer at det ikke er normalt at den type informasjon er offentlig tilgjengelig.

Frykter samestyring

Jarl Hellesvik var sterk motstander av Finnmarksloven, fordi han mente det ville føre til at Finnmark ble styrt av sametinget og stortinget, og ikke av finnmarkingene.

Han mener det samme skjer nå, når den nye offentleghetsloven åpner for at samiske organisasjoner og statlige organ kan ha drøftinger om saker som blir unnlatt offentligheten.

– Det er å legge opp til organisert hemmelighetskremmeri bak ryggen på oss som bor i Finnmark. Jeg finner ingen mening i at de formelle organiserte kontaktene skal hemmeligholdes for oss, sier en sterkt engasjert Jarl Hellesvik til NRK.

Han mener det begynner å ligne forholdene i stater der det foregår hemmelig diplomati.

– Sametinget har jo hele tiden prøvd å vinne frem med sine saker bak ryggen på oss som bor i Finnmark. Jeg er redd sametinget vil få for stor makt over oss, sier Hellesvik.

Urimelig påstand

Aili Keskitalo finner utspillet fra Hellesvik urimelig.

– Det gir ikke det riktige bildet av situasjonen. Noen ganger kan det være nødvendig at sametinget får full informasjon, og alle posisjoner og dokumenter vil jo være offentlige når beslutningene er tatt, sier hun.

Ifølge Keskitalo er det ikke noe generelt ønske fra sametinget sin side at man ikke skal praktisere meroffentlighet.

– Men i noen tilfeller kan det være nødvendig at dokumenter blir unndratt offentligheten, understreker hun.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark